Angle right Facebook LinkedIn YouTube Clear input content Loupe Loupe

Ny høytid for glassflaskene

Salget av glassflasker øker i høytidene, og også i år kan vi glede oss over å få julebrus på glass. Når den er tømt, er sjansen stor for at flaska ender opp på det splitter nye gjenvinningsanlegget på Onsøy.

På gamle Onsøy stasjon utenfor Fredrikstad ligger Sirkel, Norges eneste gjenvinningsanlegg for glass- og metallemballasje. I 2019 sendes omtrent 100 000 tonn glass- og metallemballasje hit fra vårt langstrakte land.

Fra veien ser det gule anlegget lite ut, men kommer du nærmere ser du hvordan det bukter seg oppover og nærmest innover i fjellveggen. Her er avansert teknologi i full sving for at emballasjen skal gjenoppstå som verdifullt råmateriale.

Onsøy anlegg
TRETTI ÅR: Anlegget på Onsøy har vært i drift i snart 30 år. Her sorteres glass- og metallemballasje ved hjelp av avansert teknologi.

«Verdens beste anlegg»

I snart 30 år har Sirkel håndtert store mengder glass- og metallemballasjeavfall på anlegget på Onsøy. Snart skal anlegget erstattes med et splitter nytt på Øra.

Administrerende direktør i Sirkel, Morten Sundell, kan ikke annet enn å smile når han skuer utover det nye anlegget. Han kaller det «verdens beste».

– Dette er state of art, sier han tydelig stolt og legger til:

– Det nye anlegget har all den nyeste teknologien innenfor sorteringssystemer.

Med dagens anlegg på Onsøy får omlag halvparten av det innsamlede glasset nytt liv som glassemballasje, resten blir råvare til Glasopor. På det nye anlegget vil andelen som gjenvinnes til ny glassemballasje øke betraktelig, ifølge Sundell.

Nytt anlegg på Øra
GOD KAPASITET: På det nye anlegget på Øra vil andelen emballasje som får nytt liv som ny glassemballasje øke betraktelig.

Sorteringsprosessen er omfattende: avfallet lempes på store rullebånd, og plast-, keramikk- og metallavfall sorteres vekk ved hjelp av sensorer, magneter og ansatte. Etter sorteringsjobben står man igjen med mengder av glass. Deretter renses og sortereres glasset i mørkt og klart, før det selges til glassverk i Danmark og andre steder i Europa – eller til Glasopor som lager byggemateriale.

– Glass kan gjenvinnes i det uendelige, forteller Sundell entusiastisk og utdyper:

– Et tacoglass for eksempel, kan inneholde opptil 60 prosent resirkulert glass, mens en grønn flaske kan ha opptil 90 prosent resirkulert glass.

haug med glass og metall
ENORME MENGDER: Omtrent 100 000 tonn sendes til Sirkels anlegg for gjenvinning. Her gjennomføres det en omfattende sorteringsprosess.

Eksplosjon i salg av glassflasker

Salget av glassflasker øker betraktelig rundt høytider som jul. Noe av grunnen til det er at glassflasker oppleves som tradisjonsrikt og høytidelig, tror Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes

Han forteller at nordmenn drikker omtrent 15 millioner liter julebrus i året. Tross at mesteparten selges på plastflaske, er det allikevel mange som sverger til julebrus på glassflaske.

LES OGSÅ: Se hvordan det gikk da vi «resirkulerte» Thomas Tvileren

– Det er et veldig populært produkt og en god del tappes på glass, sier Bruusgaard og fortsetter:

– I Norge har vi kanskje verdens beste innsamlingssystem for glass. Det er imponerende at 93 prosent av det glasset som selges kommer tilbake igjen, selv uten incentiver som pant.

LES OGSÅ: 17 ting du kanskje ikke visste om glass og resirkulering

Han er imponert over den norske befolkningens innsats for å resirkulere gamle glassflasker, men peker på at man alltid bør forsøke å resirkulere enda mer.

– Også i julen, når det er høysesong for å kjøpe glassflasker, må vi være flinke til å levere inn de tomme flaskene, slik at de blir resirkulert. På den måten kan vi opprettholde den gode statistikken og kanskje bli enda flinkere, sier han optimistisk.

portrett Marianne Holen
Etatssjef Marianne Holen er godt fornøyd med det nye anlegget på Øra.

Henteordning bidrar til økning

Mesteparten av glass- og metallemballasjen som ender på anlegget i Fredrikstad har hatt en lang reise dit. Avfallet fra Fredrikstad kommune har trolig Norges korteste reisevei. Det er Marianne Holen, etatssjef for vann, avløp og renovasjon i Fredrikstad kommune, godt fornøyd med.

– Vi er veldig fornøyde med at anlegget er her på Øra, det betyr at avfallet vi leverer til ettersortering og gjenvinning fra kommunen er ekstremt kortreist, sier hun og ler.

Nylig innførte Fredrikstad kommune såkalt henteordning for glass- og metallemballasje. Det vil si at kommunen går bort fra returpunkter og i stedet henter avfallet hjemme hos kommunens innbyggere. Anslagvis vil omtrent halvparten av Norges befolkning ha henteordning i 2019.

glasskår
Sorteres glassavfallet riktig, kan glass- og metallemballasje gjenvinnes uendelige ganger.

– Jeg tror at innbyggerne kommer til å sortere mer glass- og metallemballasje med den nye ordningen. Hittil har de sortert omtrent 10 kilo årlig, per innbygger. Vi forventer en økning på 25-30 prosent som følge av at vi nå henter det hjemme hos folk, sier hun.

Fortsatt er det en stor andel av glass- og metallemballasjen som havner feilaktig i restavfallet. Da blir avfallet energiutnyttet og brent, og kan kun gjenvinnes én gang. Sorteres imidlertid avfallet riktig, kan glass- og metallemballasje gjenvinnes uendelige ganger.

– Slik kan vi spare naturressurser, energi i produksjonsprosessen og redusere CO2-utslipp, utdyper Holen.

Sundell stemmer i. Han peker på potensialet som ligger i å øke resirkuleringsgraden ved å tilrettelegge for enklere resirkulering.

– Stikkordet for å få til det er henteordninger, lik den som er i Fredrikstad kommune. Det skal være enkelt å sortere og sikre at emballasjen er best mulig sortert før det sendes til anlegget. Ved å etablere flere henteordninger blir det lettere for folk å returnere glassemballasje, som igjen vil påvirke mengden som blir samlet inn, forklarer han.