Vi som næringsaktører må gjøre det enklere for folk å ta bærekraftige valg

Bærekraft står på agendaen som aldri før. De aller fleste erkjenner at vi må ta bedre vare på ressursene og sørge for at de brukes om igjen, gang etter gang.

Tallenes tale er klar og tydelig, nordmenn ønsker å ta bærekraftige valg. I opinions rapport «Forbruker og bærekraft 2020» svarer 83 % at de har ambisjoner om å leve mer bærekraftig.

Likevel er det ikke alltid samsvar mellom liv og lære. Hovedbarrieren som pekes på i nevnte undersøkelse er at det er vanskelig å vite hvilke valg som er bærekraftige. Forbrukerne har heller ikke stor tiltro til informasjonen som kommer fra næringslivet. Mangel på enkel, tydelig og troverdig informasjon er noe av kilden til forvirring.

Høy kunnskap gir muligheter

Det som gir håp, er at kunnskapen om bærekraft og hva som ligger i begrepet er høy i store deler av befolkningen. Opinions undersøkelse viser at nesten 9 av 10 kan gi en god og relativt utdypende forklaring av begrepet. For folk flest er summen av bærekraft å ta vare på jordkloden og ikke ødelegge for fremtidige generasjoner. Bærekraft forbindes med bedre vern av naturen, løsning på miljøproblemer og å stanse klimaendringene. Bærekraft handler også om ansvarlig forbruk og produksjon.

Glass kan gjenvinnes i det uendelige

Når glass er produsert kan det gjenvinnes i det uendelige uten å tape verdi, en flaske kan bli til en flaske et uendelig antall ganger.

Systemet for resirkulering av glassemballasje i Norge fungerer meget godt, og returgraden er den høyeste av alle innsamlingsordninger for drikkevareemballasje. 95 % av drikkevareemballasjen i glass blir returnert og gjenvunnet til nye produkter.

Det brukes allerede en høy andel resirkulert materiale i produksjon av glassemballasje, spesielt i det fargede glasset. I gjennomsnitt er det 80 % resirkulert glass i en grønn flaske.

For emballasje med blankt glass er potensialet enda større. I gjennomsnitt er det 60% resirkulert glass i en blank krukke eller flaske. Hovedårsaken til en lavere andel resirkulert glass er at man antar at forbruker ikke ønsker fargenyanser i glasset.

Forbrukerne på sin side er tydelige, de ønsker å kunne ta mer bærekraftige valg. Å gå over til en emballasje som er laget av 100 % resirkulert glass vil gjøre det enda enklere for folk.

Glassemballasje er bærekraftig både for naturen og for lommeboka.

Som produsenter og leverandører av drikkevareemballasje på det norske markedet betaler man miljøavgift til staten.  Pga et unikt samarbeid mellom Sirkel, forbruker og renovasjonsselskap er det fra 1. juli 2020 avgiftsfritak for miljøavgift på drikkevareemballasje i glass.

Å velge glassemballasje gir forutsigbarhet. Praksisen frem til i dag har vært at både materialgjenvinning og energiutnyttelse har gitt grunnlag for reduksjon i miljøavgift. Flere og flere tar til orde for at energiutnyttelse ikke lenger skal gi grunnlag for denne reduksjonen.

EUs tydelige ambisjoner på materialgjenvinning og sirkulærøkonomi, som norske myndigheter har signalisert at de vil følge opp kan tyde på at dette kan være like rundt hjørnet.

Når det gjelder glassemballasje blir 100 % av utsortert glassemballasje materialgjenvunnet til nye produkter. Hoveddelen går til produksjon av ny glassemballasje, og noe går til produksjon av byggematerialet Glasopor. Energiutnyttelse er ikke en del av glassemballasjens regnestykke.

Forbrukerne er klare for et skjær av bærekraft!

Restaurant Rest, som åpnet i 2018, serverer sine gourmetretter på en seng av gamle syltetøyglass og ølflasker. Se videoen under og les mer her. Det er ingen grunn til at hverdagsemballasjen skal være noe dårligere.

Les også: Returglass brukes i servise på restaurant Rest

Vi ønsker å sende ut utfordringen til alle våre medlemmer som setter glassemballasje på markedet. Det er et stort potensial for å øke andelen resirkulert glass i emballasjen, spesielt i det blanke glasset. Da må produsentene starte med å etterspørre emballasje med enda større andel resirkulert glass enn i dag.  Vår påstand er at forbruker er klar for et «skjær av bærekraft»!

Kilde: «Forbruker og bærekraft 2020», Opinion.