Angle right Facebook LinkedIn YouTube Clear input content Loupe Loupe

Én porselenshank kan ødelegge for ett tonn

Januar ble ny rekordmåned for antall tonn med glass- og metallemballasje som fant veien til Sirkels gjenvinningsanlegg. Fremdeles må kvaliteten bli bedre.

– Det var mindre utfordringer for 20 år siden. Situasjonen var at vi hadde de samme anleggene, men halvparten av volumet, sier Jacob Smith, direktør for innsamling og gjenvinning i Sirkel.

Siden 1999 har den tidligere offiseren hatt kommandoen over at glasset som resirkuleres her i til lands, blir til kvalitetsvarer som kan sendes videre til nytt liv via glassverk rundt om i Europa.

For å vise hvor strenge kvalitetskrav det er for å levere resirkulert glass til glassverkene, trekker han frem en kaffekopp av porselen som eksempel.

Så små mengder porselen og keramikk kan ødelegge for ett tonn glass. Dette må vi sammen gjøre for at det kan bli til nytt glass.
Jacob Smith, direktør for innsamling og gjenvinning i Sirkel, sørger for at resirkulert glass blir til kvalitetsvarer som kan sendes til glassverk over hele Europa.

– Vi må være under 20 gram med keramikk og porselen per tonn. Det er så lite at om kun hanken på denne koppen går inn i blandingen, så har vi ødelagt ganske mange tonn, forklarer han.

Det er enda strengere når det gjelder stål og aluminium: Kun to gram per tonn.

Det betyr at de små aluminiumsringene som er igjen på tuten av glassflasker må sorteres ut. Fire til fem av disse små ringene bryter den lave gramgrensen.

LES OGSÅ: Glass og hermetikkboks hindrer matsvinn

20 år med glassgjenvinning

Jacob drar oss gjennom innsamlingsreisen han har vært en del av. Trenden er klar: Mengden av glass- og metallemballasje som finner veien til Sirkels gjenvinningsanlegg bare øker og øker.

I januar av det «all time high»: 11 000 tonn med varer kom inn til anlegget på Onsøy. Det er en vesentlig økning fra den forrige rekorden på 10 300 tonn fra januar i 2018.

Dessverre henger ikke volum og kvalitet sammen, er Jacobs klare oppfatning.

– Vi må tvinge fram gode resultater, med et kanskje et dårligere resultat av det innkommende materiale.

Kvalitetskravene fra glassverkene blir stadig høyere.

Det fører til en kostbar og avansert produksjon for å skille ut alle de uønskede materialene, som kommer i samme last som glasset og metallemballasjen de skal gjenvinne.

– Det som er utfordringen vår framover er at de som sorterer må jobbe stadig raskere. Det er en krevende konsentrasjonsrolle for de som skal kontrollere dette her på et hurtiggående produksjonsbånd, forklarer innsamlingsdirektøren.

Så små mengder porselen og keramikk kan ødelegge for ett tonn glass. Dette må vi sammen gjøre for at det kan bli til nytt glass.
Få, om ingen, har sortert mer glass enn Alf Oskar Kristiansen. Siden 1994 har arbeidsplassen hans vært ved gjenvinningsanlegget på Onsøy i Fredrikstad.

Gir avvik til dårlig lass

Siden 1994 har Onsøy og Sirkels gjenvinningsanlegg vært arbeidsplassen til Alf Oskar Kristiansen.

– Vi fikk inn en hel motorblokk her en gang. Gebiss finner vi ofte, forklarer produksjonslederen, mens han peker utover den enorme haugen av glass- og metallemballasje.

I en haug ligger det stekepanner, metallstenger og andre deler med tyngre metall, som det er vanskelig å se helt hva er. Det er tydelig at de har gjort sin nytte før de endte opp her.

Alf vil ikke rette en pekefinger mot forbrukeren. Det er systemet som er tungt å forstå, mener han.

– Det er nok vanskelig å vite alt om emballasje og metall. Flesteparten av lassene inneholder for mye annet søppel. Vi har en jobb å gjøre, men det er nå sånn det er, sier han.

Et nytt lass fra et innkommende vogntog blir tømt utover plassen. Samtidig gjennomføres det stikkprøver av innholdet som nettopp ble levert. De gjenstandene som helt åpenbart ikke er glass- eller metallemballasje blir fjernet. For store mengde med nedknust glass, er også et dårlig tegn.

En kontrollør tar bilder av leveringslasset, som sendes tilbake igjen til leverandøren.

– Det er min plikt å følge opp lassene som kommer inn. Jeg er tett på de som gjentatte ganger leverer for dårlig kvalitet, og peker på hvilke avvik de har, sier Anette Fossum Lie, kvalitetssjef i Sirkel.

De største avvikene blir trukket fra den summen de kunne fått fra Sirkel for leveringen.

– Bildene er med på å forklare og tydeliggjøre hva det egentlig er de leverer fra seg, og det blir det ofte en aha-opplevelse for leverandøren når de oppdager hvordan innholdet ser ut. De ser også i rapporten fra oss hva vi har trukket dem for, og hva de egentlig kunne fått utbetalt om kvaliteten i lasset var godt nok, fortsetter hun.

Så små mengder porselen og keramikk kan ødelegge for ett tonn glass. Dette må vi sammen gjøre for at det kan bli til nytt glass.
Sirkel tar i mot glass- og metallemballasje fra hele landet.

Stadig høyere kvalitetskrav

Den videre reisen for glasset som kommer inn til Onsøy er at det blir sendt til Danmark, Nederland, Portugal og Gran Canaria – eller andre land i Europa.

Kvalitetskravene fra glassverkene her er høye.

Det står alltid en person på prøvetakningsstasjonen når anleggsbåndene går for å knuse glasset.

Her gjennomføres det prøver hvert femte minutt for å kontrollere at kvaliteten er bra.

Faren er at hele lass med nedknust glass kan bli feil, om sporet av KSP er for stort.

KSP står for spor av keramikk, stein og porselen i glassblandingen. Det er høye kvalitetskrav til det som kommer ut av anlegget her – nær et nullpunkt.

– Det var helt andre krav til kvalitet i 1999, enn de vi har i dag. Kravene har endret seg ganske mye. På 2000-tallet så var 200 gram KSP per tonn, ganske akseptabelt – men framover vil vi nærme oss en nullvisjon, forklarer Jacob.

Teknologien ved anlegget er fremdeles tilfredsstillende, men det er ikke til å stikke under en stol at det over 20 år gamle anlegget har gjort jobben sin.

Til høsten flyttes produksjonen over til et helt nytt anlegg, kun noen kilometer unna på Øra i Fredrikstad.

– Da vil vi ha det beste anlegget i Europa, presiserer han.

Så små mengder porselen og keramikk kan ødelegge for ett tonn glass. Dette må vi sammen gjøre for at det kan bli til nytt glass.
En kontrollør sjekker den innkommende leveringen og melder avvikene tilbake til leverandøren.

Sorteringsjobb ute i felt

Et oppdatert og moderne anlegg vil helt klart kunne gjøre mye, men kvalitet er vanskelig å definere, mener innsamlingsdirektøren.

– Vi må stille høyere krav til abonnementene og forbrukere. Det er for enkelt å skyve ansvaret videre til siste leddet, og forvente at de skal investere i enda bedre utstyr. Det man skal få til med sirkulær økonomi er at både du og jeg som forbrukere skal bidra til at vi kan oppnå målsetningene og ta vare på ressursene, sier Jacob.

Han etterlyser at det settes et enda større på fokus på materialgjenvinning.

– De som håndterer innsamlingen gjennom hele prosessen – også forbrukeren – må skru om tankesettet til å tenke på dette som ressurser, og ikke avfall.

Anette trekker fram at kommunene som har en henteordning, er best i klassen. De stedene der forbrukerne har en egen dunk hjemme, og særlig de som har «lokk i lokk»-løsning.

LES OGSÅ: Henteordning gir mer fornøyde forbrukere på Haugalandet

De høster også inn mer varer som kan gjenvinnes.

– Vi ser en økning på 30 prosent og oppover fra kommuner som har innført henteordninger, sier hun.

Her opplever kvalitetssjefen sjelden markante avvik i leveringslasset.

– Jeg vil også si at det er mange som er kjempeflinke. De som fordeler avfallet sitt på en god måte på mottaksstasjonene sine, før de kjører det videre hit. Det er også på mellomstasjonen sorteringsjobben kan gjøres bedre. Mitt inntrykk er det største avviket oppstår her, forklarer Anette.

Begge peker på at det er et fantastisk miljøengasjement rundt omkring. Det er mange som tar store innvesteringer og de fleste jobber veldig målbevisst – men det gjelder å få det inn i alle ledd.

Jacob har en klar oppfordring for framtiden:

– Det er vanskelig å endre syn fra søppel til ressurser. Det er en overordnet organisasjonsendring som vi må ta tak i – og det er at dette skal bli til nye varer, og ikke søppel. Ha respekt for den viktige jobben vi har å gjøre med sirkulær økonomi.  Det er det vi jobber mot, og da må alle må bidra.