Angle right Facebook LinkedIn YouTube Clear input content Loupe Loupe

Glassemballasje kildesorteres riktig

Innføring av henteordning for glass- og metallemballasje har gitt strålende resultater i Ålesund.

I Ålesundregionen har det de siste to årene blitt rullet ut en henteordning for glass- og metallemballasje. Der innbyggerne tidligere leverte avfallet til returpunkter kan de nå sortere glass- og metallemballasje i egne dunker, som hentes der de bor.

– Hovedårsaken er at det skal bli enklere for folk å resirkulere. Avstanden til returpunkt kan være en begrensning for deltakelse, sier Espen Larsen Mikkelborg, miljørådgiver i ÅRIM, Ålesundregionens Interkommunale Miljøselskap.

Etter at ordningen ble rullet ut i Ålesundregionen i 2017 har mengden som sorteres økt betraktelig.

– Vi forventet en økning på over 30 prosent, dette basert på andre kommuners erfaring, men i Ålesundregionen har mengden innsamlet glass- og metallemballasje hatt en økning på 44 prosent fra 2017 til 2019. Det er veldig bra, sier han.

LES OGSÅ: NTNU-oppgave: Folk vil ha henteordning

Espen Larsen Mikkelborg (t.v.) heller innholdet i beholderen for glass- og metallemballasje på bordet før han og Jacob Smith sorterer innholdet.

Lite feilsortering

For å undersøke hvor godt innbyggerne sorterer med den nye ordningen utførte ÅRIM og Sirkel en sorteringsanalyse i regionen i oktober 2019. Analysen var en såkalt plukkanalyse, hvor avfall fra 39 abonnenter med demografisk spredning ble hentet inn, og avfallet i dunken for glass- og metallemballasje og dunken for restavfall ble analysert.

– Resultatet viser at folk er flinke. Det ser ut som om de har forstått systemet, at de deltar og at de stort sett sorterer riktig. Det er veldig bra når vi bare har hatt ordningen i kort tid, sier Mikkelborg.

Plukkanalysen viste at innbyggerne var særlig gode på å sortere glassemballasje – hele 99,4 prosent av glassemballasjen som ble analysert var kastet i glass- og metalldunken, og kun 0,6 prosent var kastet i restavfallet. Det var også lite avfall som ble kastet feil i glass- og metalldunken – 84 prosent av det som havnet i dunken var sortert riktig.

Mikkelborg tror at de gode resultatene kommer av god informasjon og kommunikasjon i forkant av utrullingen og at miljøutfordringene har kommet på dagsorden.

– Gjenvinning er en del av løsningen, vi er nødt til å holde ressursene i et kretsløp for å unngå å bruke nye ressurser. Hovedmålet er å materialgjenvinne så mye som mulig, det er best for miljøet. For å få til det må det være så lite feilsortert som mulig, sier han.

LES OGSÅ: Én porselenhank kan ødelegge for ett tonn

I restavfallet fant Espen Larsen Mikkelborg (t.v.) og Jacob Smith en gammel kassett, som var sortert riktig.

Tilfredse kunder

Innbyggerne i regionen er også svært positive til å sortere glass og metall.

– Før ordningen ble innført hadde vi en spørreundersøkelse på telefon hvor 85 prosent svarte at de var positive til å sortere glass- og metallemballasje.  Da ordningen hadde vært på plass i 3 måneder gjennomførte vi en ny undersøkelse hvor vi gikk på døren til innbyggere i en av kommunene. Da hadde andelen som var positive til å sortere glass- og metallemballasje økt til 92 prosent, sier Ingeborg Ukkelberg, kommunikasjonssjef i ÅRIM.

I 2017 svarte 6 prosent at de var «svært negative» til å sortere glass- og metallemballasje. 3 måneder etter at den nye henteordningen var rullet ut var andelen «svært negative» 0 prosent.

– Vi har sett at i resten av landet har skepsisen til en ny ordning ofte snudd etter innføring. Man må gjerne prøve ut ting før man vet hvordan man opplever det. Jeg synes det er spesielt gledelig at selv om det ikke var så mange som var svært negative før ordningen ble innført, så er det enda færre nå. Det viser at denne type endringer også fungerer godt for å endre folks holdning til sortering og gjenvinning, sier Ukkelberg.